If everyone cared

Jeg har overlevd eksamen. Overlevd smertehelvette hver dag. Og overlevd søvnmangel. Så denne uken er jeg veldig fornøyd med. Jeg har enda ikke lagt meg i fosterstilling, og enda ikke ringt Henny og uttrykt en lyst for å avslutte livet. Jeg har nesten vært glad for alt som har skjedd. Jeg har til og med blitt omtalt som ett lykkesvin.

Ting har det med å løse seg selv, og allerede nå er det lys i alle tunneler. Tirsdag 22. mars er det oppfriskningskurs i Stjørdalen, og jeg ser faktisk fram til å gråte modige tårer igjen. Sist rann tårene i 3 dager i strekk, mens at gleder boblet inni meg. Dermed er kurset perfekt oppladning til LONDON med Natalie! Vi drar nemling torsdagen, den 24. mars og jeg er så SYKT GIRA! Ligger bare å hører på Taylor Swift om dagene og chiller med gode tanker i hodet.

Desverre betyr dette og at jeg drar til Steinkjer igjen etter noen heeeeeeerlige dager hjemme på Mo sammen med foreldrene mine og min gode Henny! Toget går nå på morgenen kl 08.20, så jeg bør sove, men som alltid blir jeg knallvåken med en gang jeg legger meg. Så nå skal jeg vell tvinge kreftene mine til å dø for denne gangen. For snart går ferden hjem til kjæresten min igjen! <3 jippii!